Tusen takk for at du har lyst til å gjøre hagen din litt villere. Det er vi SÅ glade for, og de ville artene også! Her får du gode tips til å hjelpe deg på vei.
WWFs globale mål er at en tredjedel av jorda vår skal være forbeholdt naturen og de ville artene. Når du lar plenen stå, er du med på å gjøre jorda litt villere, og det vil snart komme massevis av hvitkløver, løvetann, svever, veronika, engkarse og andre planter som vil tiltrekke seg insekter, for eksempel humler og andre villbier, sommerfugler og blomsterfluer.
Når plenen din blir mangfoldig, blir den plutselig også mye mer interessant for hageinsekter og sommerfugler. Med insektene kommer fuglene, og er du heldig blir plenen plutselig et naturlig skjulested for bl.a. frosker, padder, piggsvin og andre pattedyr.
En haug med nyklippet gress vil etter hvert generere varme, og dette vil kunne tiltrekke seg vekselvarme dyr som gjemmer seg i det varme gresset i midten av haugen.
Stålorm og forskjellige insektslarver vil finne skjulmuligheter i haugen. Sopp og andre organismer som bryter ned gress vil også trives godt og skape liv i jorda under haugen.
En jordhaug skaper er tørt mikroklima og mange tørketolerante urter og stauder kan vokse her. I tillegg kan du selv nyte synet og den gode duften av blomstene.
En jordhaug er ofte mer eksponert for sola enn den flate gressplenen, og det vil gi godt livsgrunnlag for blant annet jordlevende villbier. Plantene vil tiltrekke seg sommerfugler, humler og blomsterfluer, som også vil nyte varmen fra steinene.
Alle dyr har behov for vann. Dermed gjør du dyrene en stor tjeneste ved å ha vann i hagen.
Vannhullet ditt vil definitivt tiltrekke seg flere dyr inn i hagen din. Det kan være alt fra pinnsvin og fugler som vil slukke tørsten, til frosker som jakter på vannkalver og ryggsvømmere som boltrer seg i vannoverflaten.
Villbiene mangler steder å legge eggene sine fordi det er for få døde trær med de naturlige billehullene som de vanligvis bruker.
Maskebier, murerbier, bladskjærerbier, silkebier, ullbier og biene som snylter på disse. Vær oppmerksom på at de ulike biene har behov for ulike størrelser på hullene.
Du skaper et leveområde med barske livsvilkår og gir dermed plass til nisjeartene som ikke takler konkurransen med for eksempel gress og større urter. Samtidig blir hagen din grønnere og du får nye, spennende insekter å se på.
Bitterbergknapp og ulike typer moser som for eksempel putehårstjerne. Og selvfølgelig alle insektene som lever av disse plantene.
Veldig mange fjerner døde trær fra hagen sin, det er mange fordeler for naturen ved å la dem være. En tredjedel av dyr, sopp og planter er faktisk tett knyttet til døde trær. Hvis du ikke har et dødt tre i hagen, så lag et selv, for døde trær er en mangelvare og de skaper nytt liv etter hvert som de brytes ned.
Larver, skrukketroll og biller er avhengig av døde trær, eller død ved som det også kalles. De døde trærne vil også tiltrekke seg fugler, slik at de kan bygge reir og lete etter mat der. Samtidig gir du også flaggermus en hjelpende hånd, siden det døde treet også vil være populært for insekter.
Hvis du har et tre som skal felles, for eksempel for å få mer sol i hagen, kan du vurdere å kappe top-pen av det. Altså sage det ned, men la stammen eller en høgstubbe (f.eks. 0,5 - 2 meter høy) stå igjen. Stammen vil langsomt brytes ned og bli et leveområde for sopp, barkbiller og villbier hele året rundt. Du vil helt sikkert også få besøk av hakkespetter som mesker seg med fete insektslarver.
Grøftekanter er et utsøkt spiskammers for både insekter og sommerfugler, og et godt gjemmested for frosk. Samtidig kan grøftekanten fungere som et vannmagasin for overflødig regnvann.
Sommerfugler er viktige pollinatorer av både blomster og andre vekster. Det er 2231 ulike sommer-fuglarter i Norge. 459 av dem er oppført på Rødlista og 319 er truet. Når du skaper liv i hagen med en mangfoldig grøft, gir du sommerfuglene bedre levevilkår. Kikk for eksempel etter sitronsommerfugler, tistelsommerfugler eller admiraler i hagen din.
Hver gang du planlegger en ny plante i hagen, så velg fra lista over stedegne planter ovenfor. Det er selvfølgelig greit å velge eksotiske planter også, men da blir det kanskje mer for sin egen del. Vil du hjelpe dyrelivet i hagen mest mulig, så velg fra lista over.
Enkelte insektarter har utviklet et meget tett samspill med én enkelt planteart og kan ikke overleve dersom denne planten ikke er til stede. Likedan avhenger noen planter av enkelte insekter til å bestøve blomstene deres. Mange planter i erteblomstfamilien (tiriltunge, rødkløver, hvitkløver, osv.) har sammenvokste blomster som kun bier klarer å bestøve.
Kort fortalt: Det gagner alle stedegne insekter, fugler, padder og sopp når man velger stedegne planter fremfor eksotiske planter.
Avkappede greiner i kvistgjerder eller -hauger er leveområder for mange nedbrytere. Mange fugler søker etter mat eller finner fine steder å bygge reir blant kvistene. Hulrommene er gode skjulesteder for mange arter, men vil også være et overvintringssted for eksempelvis de sommerfuglartene som overvintrer som voksne.
Gjerdesmett, meisefugler, piggsvin og mange jordlevende arter som tusenbein, skolopendere, meitemark og mange sopparter vil elske kvistgjerdet. Det vil også overvintrende sommerfugler som neslesommerfugler og sitronsommerfugler.
