.png)
Alle de store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Men de har sin rettmessige plass i vår natur.
Selv om ulv, gaupe, jerv og bjørn er fredet, holdes bestandene nede på et så lavt nivå at de er truet av utryddelse. Dagens forvaltning og ulovlig jakt gir dem ingen mulighet til å ta seg opp til et levedyktig nivå.
En av hovedårsakene til rovdyrkonflikten i Norge er at rovdyr kan angripe dyr som går ute på beite, eller kommer i konflikt med jaktinteresser.
Her finnes det flere mulige tiltak, og regjeringen må bevilge mer penger til dette og til å finne nye løsninger.
Tap av sau til rovvilt har blitt redusert med over 50 prosent de siste ti årene. Dette viser at tiltak som å skille rovdyr og beitedyr i tid og rom, slik som elektriske gjerder, har fungert.
Bli med og kjemp for rovdyrene – signer oppropet du også!
Norge har gjennom nasjonale lover (naturmangfoldloven og Grunnloven) og internasjonale lover (Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold) forpliktet seg til å ha bærekraftige bestander av rovdyr.
Ettersom rovdyrene i praksis ble utryddet i Norge mot midten av forrige århundre, har vi som bor i landet nå lite erfaring med å leve med rovdyr. Når rovdyrene øker i antall slik de har gjort de siste tiårene, skaper det utfordringer vi må takle som samfunn. Gjennom informasjonsarbeid og konfliktdempende tiltak, kan vi gjøre det enklere for mennesker å leve side om side med de store rovdyrene.
WWF jobber for livskraftige bestander av ulv, gaupe, jerv og bjørn i norsk natur, gjennom politisk arbeid og informasjonsarbeid.
I 2017 gikk WWF til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.
Dessverre tapte rovdyrene og naturen i Høyesterett – men vi gir oss ikke!
Våre krav:
- Alle rovdyrene i Norge skal ha livskraftige bestander som er i tråd med mål 4 i naturavtalen.
- Å forebygge tap og redusere konflikt er viktig og må gjøres systematisk i alle områdene der det finnes rovdyr.
- Felling av rovdyr (skadefelling og lisensjakt) skal være absolutt siste utvei, og ikke være etablert som utbredt forvaltningspraksis.