De fantastiske skogene våre er verdt å ta vare på!
Det å gå en tur i skogen gir oss bedre mental og fysisk helse. Skogen har også en sosial, økonomisk og kulturell verdi, gjennom opplevelser, dyreliv, fiske, jakt, sopplukking, og mange andre aktiviteter. Skogen er viktig for oss på utallige måter. Den er et av våre mest verdifulle og mangfoldige økosystemer, samtidig som den er en ettertraktet ressurs .
Men skogvernet i Norge går i sneglefart, og med dagens tempo vil ikke Norge nå målet om ti prosent vern før i 2051. Da kan det være for sent for mange av våre mest verdifulle skoger, som kan være hogd i mellomtiden.
Den største andelen trua arter i Norge lever i skog og sliter i mangel på gammel naturskog med gamle og døde trær. Årsaken er dagens intensive skogbruk som med sine flatehogster og granplantasjer gjør skogen ulevelig for mange av artene som lever der i utgangspunktet. Skogvern og strengere miljøhensyn i skogbruket er noen av de viktigste tiltakene for å redde naturmangfoldet.
Samtidig bygges skogen ned bit for bit. En ny rapport fra Norkart viser at det akkurat nå er satt av 1.570 km² med skog til å bygge hytter, boliger og næring. Det tilsvarer 220.000 fotballbaner! Nedbygging av skog til andre formål, som skogsbilveier og kraftutbygging, kommer i tillegg.
Politikerne våre må sørge for langt sterkere miljøhensyn i skogen og en politikk på naturens premisser. Det vil si økt skogvernbudsjett, hogststopp i gammelskogen, strengere skoglov og meldeplikt på hogst, i tillegg til å stanse den omfattende bit-for-bit nedbyggingen av skogen.
Bli med og kjemp for skogen – signer oppropet du også!
Skog er det økosystemet som kommer dårligst ut i vurderingen over hvordan det står til i naturen vår. I Norsk Rødliste for arter 2021 slås det fast at om lag halvparten av de utrydningstruede artene i Norge lever i skogen, og for disse er skogbruket hovedtrussel for de aller fleste.
Det er særlig effekter av flatehogst som gir negativ effekt på artene, men også skoggjødsling, markberedning, grøfting og grøfterensk, plukkhogst, treslagsskifte, bygging av skogsbilveier og aktiv bekjempelse av skogbranner kan virke negativt.
Samtidig blir det stadig færre skogområder som ikke er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Flatehogst, planting og intensiv skogsdrift fører til at skogen som vokser opp etter hogst ofte utvikler seg til tette plantasjer uten bunnvegetasjon og med trær av ett eller få treslag som er like gamle og like høye. Dermed får vi monokulturer, vanligvis granåkre, med relativt få arter som trives.
Bit for bit forsvinner også skogområder for godt, til fordel for hyttefelt, boliger, næring, kraft og annen utbygging. Nesten halvparten av skogområdene som i dag er satt av til bygging av hytter, hus og næring overlapper med, eller ligger i nærheten av, gammel naturskog.
For å redde naturmangfoldet og sikre den naturlige karbonlagringen som skogen gir, har Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Sabima og WWF sendt ut felles skogkrav til politikerne.
Miljøorganisasjonene krever et langt sterkere miljøhensyn i skogen og en politikk på naturens premisser. Det vil si økt skogvernbudsjett, hogststopp i gammelskogen, strengere skoglov og meldeplikt på hogst.
Dette jobber WWF for å få til i Norge:
- Skikkelige miljøkrav i skogloven
- Økt omfang av fleralderskogbruk i Norge
- 10 prosent skogvern innen 2033
- Én milliard må bevilges til skogvern hvert år
- Unngå flatehogst i gammelskog som aldri har vært flatehogd
- Fjerne miljøskadelige subsidier til skogsbilveier, hogst i bratt terreng, gjødsling, tettere planting og planting av fremmede treslag, og stanse den omfattende bit-for-bit nedbyggingen av skog og annen natur
- Meldeplikt for hogst, for å øke befolkningens og kommunens innsyn i når og hvor hogst skjer