Regjeringen har fastslått å åpne sårbare områder langt utenfor kysten av Norge for gruvedrift. Avgjørelsen er tatt uten å vite nok om konsekvensene for livet i havet. Vi risikerer en miljøkatastrofe! Derfor har WWF gått til sak mot staten.
Dyphavet er verdens største karbonlager og vår siste urørte villmark. Det rommer et unikt dyreliv og viktige leveområder som ikke finnes andre steder på jorda. Å forhaste seg med åpningsprosessen og tillate en potensielt ødeleggende industri, uten å tette de store kunnskapshullene, kan få katastrofale konsekvenser.
I desember 2024 ble SV enige med regjeringen om at det ikke blir noen konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2025. Dette gir regjeringen mulighet til å tenke seg om, skaffe mer kunnskap og støtte et moratorium.
Dette betyr at kampen fortsetter, og vi trenger all den støtten vi kan få.
Bli med og si NEI du også!
I desember 2023 ble Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige med Høyre og Fremskrittspartiet om å åpne opp for gruvedrift på havbunnen. Begrunnelsen er at vi trenger mineraler for det grønne skiftet – dette stemmer ikke.
En rapport fra de Europeiske vitenskapsakademiene kaller det misvisende å si at disse mineralene trengs for å omstille oss til et fornybart samfunn og støtter oppropet om et moratorium (midlertidig stans).
Gruvedrift på havbunnen er helt i startfasen teknologisk og estimeres ikke å kunne levere mineraler fra norske områder før om tidligst 10-20 år, om det i det hele tatt er mulig. Da vil behovet for mineraler til det grønne skiftet trolig være sterkt redusert basert på at verden har blitt langt mer sirkulær.
Det er en for stor risiko å satse på en industri vi ikke en gang vet om er teknologisk mulig, og som vil kreve store investeringer og subsidier fra staten, dvs. fra deg og meg, for å bli økonomisk lønnsom.
Norge kan med denne beslutningen bli et av de første landene i verden som starter med destruktiv gruvedrift på havbunnen.
I Norge har vi lover som krever at vi skal kjenne til konsekvensene før vi åpner for ny industri. Regjeringen har åpnet for gruvedrift på havbunnen uten at vi kjenner til konsekvensene for naturen i havet. WWF mener at åpningsvedtaket er ugyldig, og derfor har vi saksøkt staten.
Konsekvensutredningen som åpningsvedtaket er basert på, tilfredsstiller ikke kravene som stilles til en konsekvensutredning etter Havbunnsmineralloven. Både WWF og Miljødirektoratet mener det er for mange og for store kunnskapshull for at den rettslige minstestandarden kan være møtt.
Over 800 havforskere fra 44 ulike land har bedt om midlertidig stans (moratorium) eller forbud mot mineralutvinning til havs. 32 land ber om forbud, pause eller stans av gruvedrift på havbunnen. Store næringslivsaktører som Google, Volkswagen, BMW og Northvolt gjør det samme.
Selv om regjeringen vår har gått med på å utsette første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen, er vårt søksmål fortsatt viktig. Rettssaken handler om selve beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen, som vi mener er tatt med bakgrunn i en konsekvensutredning som ikke holder mål. Det er fortsatt behov for at domstolene avgjør om åpningsvedtaket er gyldig.
Vi har et viktig spørsmål til alle dere som bryr seg om havet og naturen vår: Vil du sammen med oss få regjeringen til å snu i saken om gruvedrift på havbunnen?